Vi nøyt soloppgangen i Torp akkompagnert av noen duggfriske dråper edelt brunt tøysevann og musikk over høyttalerne.
En ny sang måtte øves inn, et dikt av den relativt tørste poeten Wilhelm Holteberg Hansen, bedre kjent som «Kyter’n» fra Islandsgate 10. Og nettopp Islandsgate har satt melodi til mesterverket og dermed gikk innøvelsen av en «Mitt kongerike» med relativt mye tekst forholdsvis enkelt.
Vålerenga du skal vite at jeg har deg meget kjær
Helt fra jeg var bitteliten har jeg levd og ånda her
Rundt omkring i dine gater tok jeg mine første skritt
Siden ble du i mitt hjerte, selve kongeriket mitt
Dine små forkomne trehus som jeg kjenner ut og inn
Ble for meg i tidens fylde perler i mitt vare sinn
Her hos deg på dine løkker var jeg alltid glad og fri Her ble mine åpne sanser stemt av drøm og poesi
Derfor vil jeg – dypt ærbødig – nynne lavt min takk og pris Her jeg går og mediterer i ditt sommerparadis
Kilometerne rulla unna i høy fart fram nedover mot sydlige breddegrader, men etter Lindenes bar det inn på krøtterstier som passer bedre for Ponniekspressen enn for en supporterbuss. Men etter noen tusen venstresvinger og enda flere høyresvinger, inntok vi oljebygda og slo oss ned på puben «Proud Mary».
Stemninga var på topp da det viste seg at de hadde Frydelund Bokk på flaske og det blei ikke akkurat lavere volum på puben da det viste seg at et par dusin syngende supportere hadde juksa og tatt fly over fjellet. Etter at jungeltelegrafen hadde gått dukka de også opp på samme pub.
Det blei drekking, skåling, skråling, synging, dansing og til og med pubens eier endte i baris i løpet av de tre timene vi var der. Så var det tida for å reise opp til denne lagerhallen på Forum og selve målet for turen, ishockeykamp mot alle fortståsegpåere og eksperters gullfavoritt i EHL – Stavanger Oilers. Amerikaniseringa har ikke blitt noe mindre inne i den hallen. Klappere, kiss cam og alt for høy musikk er fortsatt greia; men i år slapp vi i vært fall å bli spytta snus på, så enten har de fått oppdragelse eller så har strømprisene og kredittkortgjelda blitt så tunge å bære for dem, at de ikke lenger har råd til å spytte ut snusen. Vi heller til det sistnevnte...
Ute på isen starta det egentlig på samme måte som det har gjort i hjemmekampa. Vålerenga kom bakpå fra start, denne gangen med to mål etter første periode. Begge satt i overtallsspill; men stemninga på tribunen var god. Den akkompagnert av vår nye sang reduserte Christopher Bengtsson i midtperioden, men også hjemmelaget scora, så Vålerenga lå fortsatt to mål bak etter perioden.
Mens siddisene fortsatt sto i pissekø reduserte Mathis Olimb og da Kalle Ekelund utligna etter seks minutters spill av tredje periode var stemninga magisk. Dessverre dro Mark Auk på seg en utvisning bare 69 sekunder før Vålerenga hadde sikra seg et meget fortjent poeng 34 sekunder seinere lå den fjerde pucken i maskene bak Tobias Breivold. Surt!
Vi velger å se kampen på følgende hvis: I spill fem mot fem vant Vålerenga kampen 3 – 1. Dommerne er fortsatt kjøpt og betalt av oljepenger; men Vålerenga er gode nok til å kjempe om seriegull og bøtte i år. Dessuten er vi fortsatt a poeng med serielederen. I år så tar vi alt.
Før bussen rakk å stikke av stakk lagets kaptein Martin Røymark innom bussen, takka for støtta og prata litt om kampen. Så rulla bussen hjemover fra amerikalandet med noen færre deltakere som skulle opp til nordlandet for å se en fotballkamp; men det var også med noen nye fjes av de som hadde tatt flyet over, men de ville være med på sang og moro hjem.
Vel hjemme i tigerstaden kunne vi konstatere at den siste nattbussen hadde gått; men det gjør ingenting. For på tirsdag er det kamp igjen i amfien, mot det andre amerikaniserte laget i EHL – kugutta fra Skauen.
Da synges vi igjen!
