Og kanskje spesielt med tanke på at Alexander Bonsaksen skulle spille sin første hjemmekamp for Vålerenga siden 2014/15-sesongen, var forventningene til ham og resten av det til dels nykomponerte laget skyhøye. At «Bonsa» hadde et 2 år langt pinlig opphold i Frisk Asker bak seg skulle liksom bare glemmes.
Han var god da han dro, begge ganger (første gang var i 2009). Nå måtte han vise seg god igjen. Du får ikke noe gratis i Vålerenga, det nytter ikke å skli rundt på ett jern.
Så gjorde han de grumpy old farts vi av majoriteten i redaksjonen til klanen.no er til skamme. Glemt var oppholdet i Asker. Gang på gang straffet og fintet han ut gamle lagkamerater. Og to ganger hadde han førsteassist på mål. Både 3-1 og 4-2 serverte han, til henholdsvis Martin Røymark og Stian Kaltrud Nystuen.
Nystuen som for øvrig bærer gullpotta på hodet neste kamp da han med sitt ene mål og to 2. assists topper poengligaen i klubben.
Ok, men la oss ikke ta helt av. Dette var serieåpning, av den helt klassiske typen.
For tidvis spratt det pucker i alle retninger – fra begge lag. Og tidvis virket en del spillere som ensomme svaler uten peiling på hvor lagkameratene befant seg, også dette fra begge lag. Dette er altså helt etter oppskriften. Alle trenere forsøker å unngå det, men treningskamper er og blir det, og det er ikke før alvoret virkelig starter at spillerne sultne etter sommerens tørke får ferten av blod.
Vålerenga var best, orket lengst og ville mest.
Påstår De noe annet må De sporenstreks ta av Dem eventyrbrillene.
Som skrevet; la oss ikke ta helt av. For 12. oktober smeller det. Da tar Vålerenga turen opp til siloen på Hamar vest. Og rapportene fra de som gadd se Storhamars kamp i Champions Hockey League er at Storhamar er meget gode nå, at formen er spisset, og at det gnistrer av laget.
Dette er fra pålitelige folk som kjenner sitt fag. Ingen nevnt, ingen glemt.
Og da er det altså en måned coach Fredrik Andersson har på seg til å luke bort resten av døsige sommerdager og feriefett. Spørsmålet er om Storhamar klarer å holde koken med spill både i CHL og EHL. Det er lenge å holde dampen oppe mot både norsk og internasjonal motstand.
Jeg er redd de klarer det. Og jeg er redd de klarer å spisse formen til når det trengs, og seile rundt på en skøyte mot skrotlagene mens staminaen regenereres.
Jeg ser gjerne at noen tar fra meg frykten.
«Overblikket» er, som i aften, plutselig tilbake på en skjerm nær deg. Inntil da:
God natt, Vålerenga. Hvor hen du er...
