De burde kanskje skifte navn til Sadness/Uff.
Det var så ille at man nesten fikk sympati for de. Men bare nesten.
21 av deres tilhengere hadde løst billett og jeg kan ikke tro annet enn at de var glad for at vi stod for den lystige synginga, for det laget deres viste var bare sørgelig musikk.
Vi derimot startet med noen dårlige pasninger, men etter ett kvarter, hadde vi full kontroll og beholdt den kampen ut.
Til tider så det ut som vi virkelig følte for å ydmyke dem for det forsmedelige tapet sist vi møttes, sånn cirka ti år siden.
Og selvtilliten som laget har vist den siste tiden, har spredt seg til hele troppen, da frekkheten til Filip Thorvaldsen da han putta mål, er hva man elsker å se fra tribunen. Omar Bully Drammeh og Obasi Onyebuchi fikk sine skikkelige debuter for sesongen (Obasi fikk ett minutt mot Moss, så teknisk sett ikke debut idag selv med femten ganger så mye spilletid som sist). Bully har vært skadet en stund, men godt å se roen og lekenheten hans i de siste femten minuttene av kampen. Obasi Onyebuchi kom til klubben i februar fra Beyond Limits Football Club i Nigeria og ser ut som en riktig så spennende spiller med god teknikk og fart.
Det er mange spennende og unge profiler som kan være de som skal løfte trofeer for Enga i årene som kommer.
Jones putta nesten sitt tredje mål på tre kamper, etter en Sandnes/Ulf forsvarer ikke kom seg unna fort nok og blokkerte avslutningen etter Riisnæs hadde skutt og satt keeper ut av spill sent i første omgang. Han hadde en god mulighet i andre også, men rogalendingene hadde litt flaks. Riktig nok ikke mye flaks idag, men de hadde da litt. Riisnæs var frempå igjen i andre omgang og satte ballen i tverra fra ca 25 meter.
Tatt ansvar
Håkans forsvant ut tidligere i sesongen og man ble nervøse for hvilke konsekvenser det ville få for laget fremover. Så forsvant Strand og den bekymringa ble ikke noe mindre.
Men 16 av 18 mulige poeng de siste 6 kampene, samt 25 mål, er det ingen tvil om at gutta har jobba på seg selvtillit og levert varene på banen.
Håkans var tilbake idag og startet i fullt firsprang med to mål og målgivende.
Med to nye spillere på vei inn etter sommerferien, er det nesten ulidelig å måtte vente så lenge på neste kamp når det er så gøy å se kamp for tiden.
Det var mye bra fra alle våres spillere idag, men det er vanskelig å ikke utheve Mees Rijks. Ikke bare fordi han dunket inn fire mål, men den entusiasmen han viser for klubben og våre supportere, er jo umulig å ikke trekke på smilebåndene av.
Vi snakker ikke om at han jubler med oss og gjør det 'alle andre gjør', men han falt på knærne med to knytta never mens han skriker voldsomt når kampen er ferdig. Det så ut som vi hadde vunnet en finale eller sikret et opprykk, ikke bare at gutta hadde totalt overkjørt en motstander og intensiteten i kampen var ferdig for lengst.
Så løper han bort og synger med på sangene våre. Hopper og spretter når vi hopper og spretter. Mees er en av oss!
Hyggelig var det også å se Celin Bizet Ildhusøl og Aron Dønnum haste opp mot stadion rett før avspark. Det betyr faktisk noe å se de to profilene ville ta turen til Valle for å se Enga når de har fri fra sine respektive spillerliv.
