På an igjen

La det være helt klart. Denne sesongen har ikke levd opp til noens forventninger og det er, nok en gang, på tide å vise at man er verdige det å ikle seg Vål'enga- drakta. Problemet er at det er kamp i Bergen og da står det jo ørlite grann på spill, som viser seg å være total falitt på fotballbanen

Markedssjef i klubben burde ha en jobbinstruks som starter med å barbere bort alt av hår, så hen slipper å rive det av seg hver gang det ligger til rette for å tiltrekke seg flere betalende; om det være seg tilskuere eller samarbeidspartnere. For det er noe hele spesielt med å drite seg så loddrett ut som overhode mulig, akkurat når vi minst trenger eller ønsker det, som på 16.mai. Og det er ikke noe unikt for årets lag, vi har holdt på med dette i årevis. Tiår, til og med.

Sparken
Ikke en eneste en av oss hadde beholdt jobben om vi "ikke gjorde som avtalt" stort sett hver eneste gang vi skulle vise frem hva vi hadde øvd og trent på i uken som var. Man begynner å lure på om vi heller skal trene på å ikke vinne kamper, tråkle oss helt inn til målstreken før vi skyter utenfor og ligge sånn i press at det ser ut som motstanderlaget alltid har en spiller mer på banen. Kanskje vi da glimter til med det vi tilsynelatende har øvd på tidligere.

Det er ufatterlig å se et lag nesten alltid spille som om de kommer ut fra pausen etter en overbevisende forestilling og 5-0 ledelse fra første omgang. Allerede fra start i kampen. Og så gradvis senke nivået....
Så kan de øve på, slik de gjør underveis i kampen, at at det spilles av lydopptak av "blø for drakta", så slutter de helt med å takle eller gå inn i motspilleren. Kanskje innsatsviljen da også snur seg når de kommer til kamp.

På tide å se alvoret
Man kan mene og påstå at de alltid gir alt, men da må man også tåle å få høre at det faenmeg ikke er godt nok i en klubb som Vålerenga, når vi drømmer om å rykke opp til Eliteserien, igjen, men det ser mer ut som vi spilte i Post-Nord ligaen ifjor og kom opp fordi de fem beste lagene takket ned til plassen. Og er delvis fornøyde med at det blir Post-Nord spill igjen neste år.
Nei, det er feil. Spillerne skal ikke det, de skal andre steder og få fart på karrieren sin. VI skal ned en divisjon og bli gjort enda større narr av. 

Alternativet er at vi kan bli kvitt alle våre jævla komplekser, senke skuldrene og endelig starte med å spille fotball. Finne lagkompiser med pasninger, kaste seg inn i taklinger, skyte fra utsiden, av 5-meteren, komme med presise innlegg, og ha det litt gøy på banen. For det er lenge siden sist. Seire mot nasjonens dårligste lag, er avansement i cupen og tre poeng på tabellen, men ingen skal måle sesongen etter kamper mot Tromsø og Ålesund.

Så er det på tide at spillerne tar til seg alvoret i situasjonen de har satt oss alle i. Spillerne må forstå at vi har trua på at samtlige som ikler seg drakta har nok kvalitet og integritet til å kjempe og vinne samtlige kamper som de spiller for klubben vår. Vi supportere stiller på kamp både hjemme som borte for å støtte dere så godt vi bare kan og det er fullstendig innafor å utnytte den energien vi prøver desperat å gi dere.
Det er lov å ta en liten 'samling' underveis i kampen og be samtlige ta et lite steg opp, kjempe litt hardere, konsentrere seg litt bedre og ta den sjansen så få har av å spille for nettopp Vålerenga og landets beste supportere.
Vi, sammen, har ikke nådd toppnivået enda og det er et stykke dit, men vi supportere har trua på at det vil skje. At det negative snur og vi kommer på skinner igjen.

Nå er det på tide at dere har den trua på det selv. Vise hva som bor i dere og hvorfor dere er verdige å løpe rundt med Vål'enga-drakta.
Og ikke minst at dere gjør som dere har trent på at dere skal gjøre. Selv om motstanderne gjør noe annet.
I verste tilfelle, endre planene, løft hverandre opp og vinn kampen.
Så gjentar vi det til vi ser ned på alle de andre lagene på tabellen og litt til.

La oss starte med tre poeng mot Åsane, bygge på det, så vinne ligaen.
Men først, seier. Ingenting annet er godt nok idag.