Av en eller annen grunn så er vi supportere ikke helt riktig skrudd sammen. Uansett hvor mange ganger vår kjærlighet satt på prøve, så tilgir vi og vender tilbake til det vi vet kommer til å bli nye skuffelser, men i et evig håp om at skuffelsene skal bli færre og lenge mellom hverandre, enn gleden det er å feire som Enga-supporter.
Og lite mer så enn de forestående kampene mot skarrefolk og pippipper.
Det er mye man kan si om innsats, oppofring, vilje og utførelse, samt taktikk og styring i hjemmedebuten, men en tung analyse nå er det ingen som gidder å skrive, lese eller høre på.
De viktigste elementene er at vi må kjempe for hver ball, ta noen tøffe avgjørelsen, gi alt, senke skuldrene og ha det gøy med lagkameratene på banen.
Vi må slutte med å holde på ballen unødvendig lenge, vi må ikke bruke tre touch på hver spiller i oppbygningsfasen, da det er lett å forflytte seg og demre opp for. Og ikke minst må spillere slutte å sutre utad. Ingen er tjent med å høre at de ikke er bra nok, spesielt fra noen som ikke holder høy nok standard selv. Stå frem som en god leder, vis veien, så kjeft kontinuerlig PÅ banen når noe ikke funker som avtalt (noe som vi ikke har sett siden vi fikk egen hjemmebane), dytt gutta fremover, løft de opp, still krav og få gutta til å skinne.
Og viktigst av absolutt alt; slutt med å bruke jeg og meg. Det heter vi og oss.
Den innstillingen og kapasiteten Petter Strand har vist i to kamper burde være smittsomt på alle. Han minner meg mye om Juan Mata. Konstant på løp, prøver å finne åpninger, dra med seg motspillere, spiller lagkamerater bedre og leser situasjoner slik at han kan like gjerne rydde opp ved hjørneflagget hjemover, som slå innlegg fra kanten eller putte mål.
I tillegg er det så mye talent og vilje i de yngre gutta, at de fortjener sjansen til å yttrykke seg og vise seg frem. Vi brukte alt for lang tid på ballen i forsvarsleddet sist og spilloppleggere på midtbanen passet bakover og sidelengs. Det funker sikker gull for statistikk, men det er ikke sånn vi putter mål. Bare se på Sarpsborg...
Hadde vi spilt like rett frem som de, hadde vi banka de med minst fire mål.
Ofkir, Jatta og Zuta (som med Strand) virket som de ville så mye mer enn de andre i blått på søndag og det er noe vi må utnytte. La Strand og Ofkir få ballene som Aron og Layouni fikk på kantene før de. La Odin utfordre som Osame fikk leke med motstanderne.
Hedenstad, Oldrup og Strandberg skal ikke STÅ MED EN FOT PÅ BALLEN i flere sekunder og skue hvilken enkel pasning til neste tre-touch mottager de skal spille til.
Ballen må forflyttes raskere og fremover.
Ta sjanser. Ha trua på unggutta og gi de baller de kan jobbe med. Det gjelder spesielt for Børven. Han er ikke best som møtende spiss, spesielt når ingen kommer på løp rundt, han trenger ballen foran seg eller som innlegg.
La ballen rulle raskere, stol på medspillerne, ha det gøy. Og rist hverandre om samspillet føkkes opp av idiotiske, umulige eller altfor trege løsninger.
Så tar vi supportere oss av den overhengende støtten, kjærligheten og feiringen vi alle fortjener.
Det er over 500 kongeblå i Bergen idag, så da får de 11 på banen vise samme dedikasjon. Det er solskinn som burde forvirre akvariumsbefolkningen og gi oss fordel.
For alle oss andre, så er Sentrumsløpet over, Barnas bokfest avsluttet og sola bare noe du skal oppsøke om du er på uteserveringa til Øst. Resten får stille opp på Vålerenga Vertshus og Bohemen med noe godt i glasset og se gutta ta tilbake æren og vise hvorfor vi skal titulere oss Oslos stolthet.
