[an error occurred while processing this directive] Klanen - Kontakte Klanen
 www.klanen.no
Forsiden

Hockey
Basket
(brev)Sprekken
Am. fotball
Fotball
VIF
Sjappa

Kontakt Klanen
Medlemsinfo
EngaTIFO

Turinfo
Klansropet
Reiseklubben

Om Klanen
Tattoo

Ullevaal
Vi mimrer...
Bohemen

Bardisken
Aktiviteter
Fanziner
[an error occurred while processing this directive] Kontakte Klanen
Bak kørja
Tabellen
Kampene
Spillerne
Arkivet
Historien
 
Asker Aliens - Vålerenga 82 - 53 (17 - 13, 14 - 12, 25 - 15, 26 - 13)

Vollenhallen mandag 13.01.03

Vålerengas lag:#4 Fitim Troni, #5 Salige Ali, #8 Jide, #9 Thomas Vangen, #15 Pastill, #20 Thor Hagen, #32 Gazmend Troni, #33 Alf Egeland, #34 Orji, #50 Kristian Spernes og #53 Derrick Miller.

Vålerengas trofaste slitere skulle ut til det ville vesten, for å kjempe mot de pengegriske beistene som visstnok tror på ufoer. På forhånd så reisa til dette gudsforlatte stedet ikke spesielt lystig ut, navnestandarden forteller i klartekst hvilke krefter som rår der ute hos de griske, og bussrute 252 til landsbyen i sentrum av det onde - også kjent som helvete - ga kalde frysninger nedover ryggmargen lenge før avreise. Det skulle tre duggfriske, et par runder dart og opplesning fra et selvskrevet eventyr av den store Freddy Fender til, før ryggmargen var såpass oppvarma at reisa fra Bohemen og ut mot helvete kunne starte. Etter en kort spasertur starta den lange bussturen fra Stortinget, og det er jo egentlig ganske så betenkelig at det går ekspressforbindelse mellom helvete og bygget som styrer dette landet - men med to løver til skrekk og advarsel foran inngangen kunne man vel ikke vente stort annet.

Etter langt om lenge og litt lengre enn langt, stoppa bussen midt ute i ingenmannsland. Selv ikke et tykt lag med snø kunne stenge ute den ufyselig stramme lukta - sannsynligvis av brent menneske - og en titt på bussholdeplassen la ikke en demper på den paranoiaen som allerede herja en kropp fra St. Hallvards hellige by. Sannsynligvis burde et hvert fornuftig menneske ha starta tilbaketuren til den hellige byen allerede i det øyeblikket dette skiltet kom til syne - Arnestad - men tross i den brente menneskelukta og et navn som forsterka dette som et åpent ildsted - eller grue - gikk turen videre mot en hall - hvis navn er en dårlig skjult advarsel av at her kan man vente seg grisebank.

Nok en gang blei fornuften lagt til side for overmotet og Vollenhallen blei inntatt. Mottakelsen var slettes ikke hjertevarm og jublende, tvert i mot, stillheten senka seg raskt over hallen og ingen våget ytre et eneste ord, de satt der tafatte og skula stygt mot den hellige byens eneste tribunesoldat. Følelsen av å få en slik kald og stikkende mottagelse la slettes ingen demper på særdeles tynnslitte nerver. Var St. Hallvards hellige menn virkelig sterke nok til å utrette mirakler mot hærskaren anført av selveste Mefistofeles?

Mefistofeles - under dekknavnet Mustafa Mahnin - gikk til frontangrep fra første øyeblikk. Front mot front forsvarte St. Hallvards menn seg som best de kunne. Svært godt faktisk, men det blei stort sett med å forsvare seg. Etter to perioder hadde slettes ikke Mefistofeles' beist utretta noen særlig skade, men tanken på om det er mulig å forsvare seg til seier, la en sterk bremser på optimismen. Allikevel, etter pause må man også møte opp rusta til kamp. Dessverre fikk nå djevelskapet gjennomslag for sin hissige angrepstaktikk. Vår sterkeste forsvarskriger, Pastill, fikk en kraftig vridning i kneet og måtte forlate slagstedet øyeblikkelig. Etter dette klarte ikke lenger St. Hallvards menn å stå ansikt til ansikt med den dystre ondskapen - og anført av Mefistofeles blei de nå regelrett rævpult. Fryktelig trist og ikke minst fryktelig traumatisk for unge krigere, men dersom bussruta hadde blitt nøye studert på forhånd, kunne sikkert mye vært forutsett. Bare fem holdeplasser videre - og en før helvete sentrum - ligger det tvilsomme stedet toern.

Det var bare å komme seg fortest mulig avgårde fra dette gudsforlatte hølet, men det skulle vise seg å være særdeles vanskelig - og heller slettes ikke slik det var beregna på forhånd. Etter at mørket falt over himmelvelvingen skulle det nemlig vise seg å kun gå èn buss i timen tilbake til den hellige byen. Det var altså lett å komme seg inn, men særdeles vanskelig å komme seg vekk igjen. Etter mye slit og strev for å komme seg vekk fra dette gudsforlatte hølet - til og med blei det forsøkt å selge seg til selveste Mefistofeles - dukka det opp en hellig kriger som trykt fikk meg tilbake til St. Hallvards by og utgangspunktet for denne fryktelig turen, der den grønne fe endelig kunne døyve paranoiaen og slette denne kveldens vonde minner.


Helvete blei utforska av Hjesus
Publisert søndag 26. januar 2003

 
Tips noen om dette:
Ditt navn: Din epost-adresse:
Mottakers epost-adresse:

 
© 1991-2003 Klanen