[an error occurred while processing this directive] Klanen - Kontakte Klanen
 www.klanen.no
Forsiden

Hockey
Basket
(brev)Sprekken
Am. fotball
Fotball
VIF
Sjappa

Kontakt Klanen
Medlemsinfo
EngaTIFO

Turinfo
Klansropet
Reiseklubben

Om Klanen
Tattoo

Ullevaal
Vi mimrer...
Bohemen

Bardisken
Aktiviteter
Fanziner
[an error occurred while processing this directive] Kontakte Klanen
Bak kørja
Tabellen
Kampene
Spillerne
Arkivet
Historien
 
Vålerenga - Kristiansand 102 - 86 (28 - 20, 19 - 23, 30 -27, 25 - 16)

Jordalhallen lørdag 12.10.02
Tilskuere: 380

Vålerengas første hjemmekamp i den øverste basketserien i Norge noen sinne, blei avspilt i Jordalhallen, et lite steinkast unna Thorbjørn Egners plass. For selv om våre sørlandske motstandere har tatt sitt navn etter en sjørøver i dyreparken, der de også har bygget sin egen lille Kardemomme By, så er Thorbjørn Egner fortsatt født og oppvokst på Kampen. Og som alle andre Kampegutter, så var Vålerenga Thorbjørn Egners hjertelag. For selv om det er en dyrepark i Kristiansand, så betyr ikke det nødvendigvis at Hakkebakkeskogen ligger der for det.

Egner slo igjennom i barnetimen for de minste, og hva passa vel da bedre, enn å nettopp arrangere et idrettsarrangement for barn, når først innbilske sørlendinger skulle komme på besøk. Det var jo nesten som å høre på gode gamle barnetimen, der speakeren prata i et sett og måtte forklare alt som skjedde på banen, selv om vi selv kunne se det med våre egne øyne, vi som ikke kommer fra Østfold.

Klatremus Spillemann, eller Orji som han heter nå, er blitt rapper siden Egner skreiv sine historier om alle dyra i Hakkebakkeskogen. Han har visst et kjempelager av musikk, som han mer enn gjerne deler ut med publikum, godt hjulpet av sekretariatet. Det er bare en forskjell, når musikken nå spilles for Mikkel Rev nå, eller Derrick Miller som er det egentlige navnet hans, dere veit: Han som var den slemme i starten, men snudde om og blei den store helten. Ja, så spilles ikke lenger musikken for at han skal sovne under kørja. Nei, tvert imot! Det spilles så høyt at han skal holde seg våken, opplagt og putte så mange baller opp i kørja som mulig. For det er det denne idretten nemlig går ut på.

Vel vel, nok om det. Det var før kampstart litt spørsmål om hvor Klanen skulle stå. Vi blei henvist til en lettribune, men da vi fort oppdaga at disse ikke kunne tåle stående og hoppende supportere, blei vi snarest henvist til vår gode gamle plassering fra velmaktsdagene i 1. divisjon. Trygt og godt med god oversikt over spillet, og de dårlige tegneferdighetene til Kevin Sabeltann.

Vålerenga stilte følgende lag: #4 Fitim Troni, #5 Salige Ali, #8 Jide Okoroafor, #11 Mikke, #15 Steve Reynolds, #20 Thor Hagen, #21 hvitSnippen, #32 Gazmend Troni, #34 Orji Klatremus, #50 Kristian Spernes, #53 Derrick Rev og til slutt #9 Thomas Vangen som tross for at han er tilbake fra skade, ikke fikk spilletid.

Kampen starta ikke i beste dur for Vålerenga. Den starta faktisk med noe så uvanlig som at Steve Reynolds bomma på en trepoenger. Usannsynlig sier du, ja vel, men jeg så det med mine egne øyne, så det så! Lagene fulgte hverandre i noen minutter, mest takket være Vålerengas showpreg. Orji stjal ballen, kontra lynkjapt, men i stedet for å legge en enkel ball opp i kørja, sendte han avgårde en dunkepasning til Derrick. Desverre kom ballen litt feil for Derrick, og stillinga forblei 4 - 4. Vi klager ikke, for tanken var i hvert fall at vi skulle få valuta for inngangsbilletten.

Vi fortsatte med Derrick som avslutter under kørja. Der er han helt konge:

            skøyt                   tok                   skøyt
         og     men            og  ballen          og     ballen
      hoppa      bomma hoppa   og        hoppa       ned
   han                og    og           han   og                 i
for                       landa               landa                  kørja

I samme øyeblikk blei han også feila og fikk et straffekast som han satte med den største selvfølgelighet. Etter dette løfta Vålerenga seg mange hakk. Steve Reynolds begynte å skyte etter trepoengere igjen.

Først            satte            han            en            lang!

Deretter fulgte han opp med en vanlig.

Det er som å sette penger i banken, når Steve skyter for trepoengere.Vi leda nå med hele 11 poeng midtveis i første periode, og Sabeltann fant det da godt å ta en liten time-out. Tre søte heiagjengledere kom inn på banen, men da sekreteriatet spilte feil låt, var det eneste heiagjenglederne fikk gjort, å stå og se deilige ut. Det klarte de derimot til gangs. Sørlendingene la om spillestilen for å hindre Steve i å skyte trepoengere. Det lyktes de med, samtidig som Vålerenga surra det litt til for seg selv. Først var det Mikke, som først lurte av halve sørlandet med et par karuseller, før han missa på den enkleste pasninga, etterfulgt av at Steve missa mens han førte ballen. Kristiansand knappa innpå, og det fortsatte de med, helt til Kristian effektivt satte en stopp for selvtilliten deres med å dunke.

2. periode starta i så måte bedre enn den første slutta. Selv om det tok nesten 2 minutter før Vålerenga fikk poeng, rykka vi ifra i de første 5 minuttene. Fitim skøyt en treer, men da Steve sendte avgårde en sinnsyk dunkepasning, som selvfølgelig Kristian smalt ned i kørja, nei da skal plutselig dommerne blåse for feil og Steve måtte skyte to straffeskudd i stedet. Joda, to poeng er to poeng, men hvorfor ødelegge en så glitrende, herlig og spektakulær dunk? Vel, Steve satte nok en treer, men så var det brått slutt. Kristiansand knappa fryktelig innpå og var nesten helt ajour med Vålerenga. Manne satte da ut begge amerikanerne, og de siste 58 sekundene av 1. omgang, spilte Vålerenga kun med norske spillere på banen. Vålerenga fikk heldigvis den nødvendige lille avstanden igjen. En rar opplevelse var det nok for Baard Stoller, der han fra tribuneplass fikk se fem (5) norske spillere på banen. Selv har han jo for vane å bare bruke en (1).

3. periode starta med noe så merkelig som at vi vant oppkastet. 2. og 3. periode pleier generelt sett å være Vålerengas dårligste, så også i dag. Kristiansand hang godt med, og selv om salige Ali løp kyst til kyst, Orji satte en treer, Steve traff på et straffeskudd, bomma på det neste, men det var bare for at Derrick skulle vinne ballen under kurven, sette to poeng, bli feila og sette sraffeskuddet, hvor på salige Ali i neste øyeblikk også satte en treer. På tross av dette altså, så hang sjørøverspirene til Sabeltann forbausende godt med. Det skal tillegges at dommerne ikke akkurat var Vålerengavennlige heller da. Sabeltann presterte kunststykket å gjøre et feil bytte, reglene er klare. Feil bytte betyr teknisk feil. Hva gjør så dommerne med dette? Overhodet ingenting! Feil bytte er vel i så måte enda mer urutinert enn for mange utlendiger på banen. Og det var Sabeltann som sa at laget hans var dårligst i ligaen. Mulig det, jeg tipper også Sabeltann er den dårligste treneren i ligaen. Vel, Vålerenga fortsatte allikevel i samme dur. HvitSnippen snappa og putta, Orji kopierte vel tyve sekunder seinere, Steve satte enda en treer og da Derrick fikk fritt leide under kurven, var det nok en gang duka for en skikkelig dunk. Allikevel klarte vi altså ikke å stikke av ytterligere, men lunta rundt med en syv poengs ledelse.

Så var det endelig duka for 4. periode. Derrick hadde, som Mikkel Rev i Egners bøker, ikke vært den store helten i starten. Men når det er duka for de siste ti minuttene, det er da helten fra eventyrene våkner og virkelig viser hva han kan. Så også i dag. Det var riktignok Kristian som fikk æren av de første to poengene, men så var det duka for Derrick Miller Time. Først en blokk, deretter to straffeskudd, en sikker to poenger, og da salige Ali sendte avgårde et trepoengsskudd i plata, henta Derrick ballen enkelt og gjorde det han kan best, nemlig å dunke. Den ene dunken etterfulgte den andre. Og denne dunken var så hard, rå og brutal at fingermerkene til Derrick sannsynligvis er gravert inn i stålringen til evig tid. Herlig! Fitim blanda seg inn med en topoenger før Derrick fortsatte ballet med nok en topoenger. I denne perioden klarte ikke sørlendingene å plukke et eneste poeng. Sabeltann måtte trå til med time-out, tegning form og farge, og merkelig nok fikk faktisk også sørlendingene poeng noen poeng etter dette. Ja, ja, ikke så mange som Vålerenga riktignok, for Derrick, Kristian og Fitim fortsatte det offensive ballet. Og da Derrick atter en gang dunka, fulgte opp med en blokk og Kristian blei feila i et dunkeforsøk, men selvfølgelig satte begge straffene, ja da hadde Vålerenga nådd 100 poeng. 100 poeng dagen før ei ukes feiring av at selve symbolet på Vålerenga, kjerka, et 100 år, er jo i seg selv en artig liten detalj. Det var vel egentlig derfor litt utrolig at det var salige Ali fulgte som fulgte opp med de siste to poengene til Vålerenga denne dagen. Som for å stadfeste at salig, salig er en Vålerenggutt og at Vålerenga stopper ikke ved 100. Vi skal videre...


Kampen blei sett av Hjesus
Publisert søndag 13. oktober 2002

 
Tips noen om dette:
Ditt navn: Din epost-adresse:
Mottakers epost-adresse:

 
© 1991-2003 Klanen